mandag 24. januar 2011

tilbake i Tasmania


Tilbake i Tasmania


Siden siste innlegg har det skjedd en del ting.
Kort tid etter at eksamene var over 16. November dro jeg og to kompiser, Jeremy og Kay, avgårde til Bali, Indonesia. Vi ble boende der i 10 dager på Bounty Hotel i Kuta som er hovedbyen på øya. Dette var jo en guttetur, så mye festing ble det, men vi forsøkte å begrense alkohol inntaket til fordel for andre aktiviteter og severdigheter som Quad-biking, tur til monkey forest og sørkysten, tradisjonelle forestillinger, utforskning av matkulturen osv. Vi møtte også to Singaporske venninner fra skolen der samt mange bra mennesker. Det en meget minneverdig tur.




Etter Bali dro vi videre til Singapore som er et lite land på sørkysten av Malaysia og vi var heldige som kunne bo hos Jeremys fantastiske familie. Singapore er er relativt nytt land uten mye historie og er mest kjent som et business metropol i sentral Asia, særlig for den maritime sektoren. Jeremys mor, far of søster jobber alle i maritime yrker og det var spennende og lærerikt å høre om deres erfaringer, ettersom det relaterer mine studier paa AMC. Oppsummert vil jeg tro at det mest minneverdige fra singapore var all maten. De 10 dagene vi bodde der var et eneste stort mat gilde. Vi hadde ca 7 måltider om dagen: Breakfast, brunch, lunch, tea, high tea, dinner og supper. Det var en enorm variasjon av retter som jeg ikke husker navnet på, men det var alt fra vann, land og himmel, kokt sammen i god asiatisk stil. Med andre ord, Singapore er ikke et sted man spiser fordi man er sulten, men heller fordi spising er en morsom aktivitet.
Før jeg dro til Singapore trodde jeg at jeg hadde smakt alle verdens frukter. Der tok jeg feil. Asia har så mye å tilby som man ikke finner i fruktdisken på Ica. Spesielt minneverdig var dorian frukt. Den lukter som konsentrert råttent søppel, men smaker søtt og godt med en konsistens av litt tykk krem. Det er vanskelig å beskrive, men om noen leser dette og skal til Asia i nærmere fremtid, spør etter dorian fruit!




Dessverre måtte Singapore komme til en ende. Kay dro hjem til Tyskland etter avsluttede studier og Jeremy ble igjen i Singapore for sommeren. Jeg tok flyet til Sydney. Der ble jeg i tre dager i mens jeg søkte etter strøjobber og hadde min debut som gatemusikant. Til slutt fant jeg en jobb som løkplukker i Hay, New South Wales, noe jeg tenkte ville duge til skolen startet igjen. 13 timer med buss senere ankom jeg og sjekket inn på Commersial Hotel. Der møtte jeg 13 andre backpackere som jeg kom godt overens med.
Neste dag startet arbeidet som viste seg å være lureri. Vi fikk betalt pr. bøtte med løk og tjente 3-4 $ timen. Vi sluttet alle på dagen. En av oss dro videre til Robinvale og fant en bonde som ville ha oss alle til å trimme truebusker. 5 timer med buss senere var vi alle i Robinvale, Victoria. Vi fikk et billig bosted og begynnte arbeidet neste dag. Det viste seg også å være bøff. Vi tjente ca 4 $ timen og vi hadde alle gitt oss etter et par dager. Heldigvis var det mye arbeid i området, så etter litt søking fant vi en bonde som betalte oss, skattefritt, 13,50 dollar i timen for "grape covering". Det gikk ut på å dekke rader av druebusker med plastikduker. Disse dukene ble påført ved hjelp av en traktor som rullet dem ut fra en rull som hang på en rigg foran på traktoren. Se bildet.
Arbeiderene var delt i to grupper. Første gruppe besto av de som løp etter traktoren og festet teppet med spiker. På enden av hver rad måtte de tomme akslene skiftes ut med fire nye ruller som veide opp mot 100 kg hver. Den andre gruppen kom gaaende etter og festet teppet bedre med med flere spiker slik at det ikke ville blåse av. Jeg var i den første gruppen og det var den desidert hardeste gruppen å være i. Arbeidsgiveren vår kjørte traktoren og ville selvfølgelig få det meste ut av timelønnen vår så han ga "full gass" 8 timer hver dag. Gradestokken kunne komme opp 45 grader så jeg måtte drikke ca 5-7 liter vann daglig. Dette er uten tvil det hardeste arbeidet jeg noen gang har hatt. De som ikke kunne følge hastigheten til traktoren fikk sparken, eller måtte bytte gruppe (i blandt måtte vi hjelpe den andre gruppen, og det var fryktelig kjedelig arbeid). Den andre gruppen som så oss jobbe bak traktoren fra avstand, lurte på hvordan vi holdt ut. Vi sa det var en vanesak og det var det. Den første dagen trodde jeg ikke at jeg ville holde ut, men det gikk bedre og bedre etter hvert. Jeg slet ut mitt første par med arbeidshansker på den jobben og jeg fleipet med at de var marinert i blod, svette og tårer, bokstavlig talt. Blod fra alle sårene vi fikk på fingrene, tårer fra alle druebuskene som jeg fikk i øyet og svette fra all løpingen:)





Med den nye arbeidsplassen byttet vi også bosted. Det var billigere, men også med en mye lavere standard. Jeg er herved kurert for edderkoppfobi, fordi det stedet kunne by på alle former og farger av edderkopper. Huntsmen, stankelbein, svarte enker, Tents, prowlings osv. Jeg drepte 4 sorte enker i løpet av oppholdet. Heldigvis så jeg dem først :p Jeg ble i Robinvale i ca en måned og ble godt kjent med gjengen fra Hay. I tillegg var det mange av de lokale som kom innom bostedet vårt og det var en veldig fin tid til tross for det harde arbeidet. Jeg ville definitivt ha takket ja om jeg ville visste hva som ventet meg da jeg satt i Sydney og søkte etter jobb. Dessverre begynte det å regne mye i området. Om man legger plasttepper på druebuskene når de er våte vil det forårsake mugg, så vi var uten arbeid. Jeg dro til Melbourne og bodde på hostel et par dager før jeg tok fergen, "spirit of Tasmania", tilbake til øya. Heldigvis fikk jeg haik de siste ti milene tilbake til Launceston. Der sjekket jeg inn en natt på gode gamle Arthouse Hostel før jeg kom meg tilbake til campus for 6-7 dager siden.

Jeg fornyet medlemskapet mitt på treningssenteret mitt her om dagen. Jeg hoppet på en vekt og det viser seg at hardkjoret i Robinvale var en god avsluttning paa ferien. Til tross for alle matgildene i Bali og Singapore har jeg gaatt ned 3 kg siden jeg dro avgaarde. Naa kan jeg til aa proppe i meg tim-tams med god samvittighet:)



video

mandag 20. september 2010

Island State of Mind

Spørsmål og svar om Tasmania

Jeg fikk en henvendelse fra en gammel kjenning fra HIVE med litt spørsmål om skolen her nede. Jeg poster korrespondansen her ettersom den svarer sikkert på evt spørsmål som andre utvekslere kan dra nytte av:

Avsender:

He he kult å se at du fikk opp bloggen din Torleif.

Hvordan er skolen der nede, er den vanskelig?

Blir nok et supert år :)


MVH


Svar:

Hei du!
Hehe, joda, bloggen er oppe og gaar.
Skolen her er bra og ja, det er ganske krevende i forhold til HIVE. Jeg har fire fag hvor av alle fagene har to obligatoriske oppgaver samt en presentasjon i to av fagene. Hver obligatoriske oppgave har et snitt pa ca 2000 ord. Jeg har skrevet ca. 10 000 ord siden jeg startet her 5. juli. De er ogsaa strengere i sensuren av rapportene i forhold til layout, kildebruk og formuleringer. Jeg syntes gamle Ulf lesley var streng, men han er en kosebamse i forhold. Jeg brandt meg litt paa de forste innleveringene, men overlevde ved at de ga meg litt slack siden jeg ikke er vandt til rapportmalen her nede. Det gaar ogsaa tregere aa formulere og aa finne kilder til oppgavene ettersom alt naturligvis gaar i engelsk, saa det er lurt aa sette av litt ekstra tid enn andre som med engelsk som forstespraak. Til tross for en hoyere arbeidsbelstning, i forhold til SL-2, foler jeg ikke at jeg er overbelastet. Alt i alt er det veldig trivelig her nede og jeg kan trygt anbefalle det! Tenker du paa aa ta deg en tur eller?
Saa langt har aaret vaert supert. Det kommer for ovrig ann paa om jeg blir her over siste semester siden snittet mitt sank litt etter forrige eksamensperiode paa HIVE. Har sendt soknaden, men regner med at den gaar igjennom:) Om du har noen flere sporsmaal saa er det bare aa sporre.
MVH


Avsender:

He he hørtes artig ut. Så de er strenge på karakterene der nede? har du fått noen hittil eller?
Engelsken kommer godt etterhvert vet du, det må du ikke bekymre deg for :)

Tenkte litt på å ta en master i shipping til neste år, vet ikke så mye mer enn det.
Skolen går sin gang her oppe i nord da, med deilige septembermåneder , mens dere går mot sommer :P

faen 35 timers flytur tror jeg at jeg hadde krepert, faen det er helt sinnsykt, men likte prisen.
Godt at du kom deg til rette der nede, misunner deg også :d



Svar:

Hei

Ja, førsteinnrykket er at de er strengere enn på HIVE. Jeg strøk på 2/4 av de første rapportene jeg leverte. Heldigvist telte de lite på totalkarakteren. De er veldig nøye med layout, kildebruk osv, derfor er det viktig å disponere tiden riktig og følge malene deres til punkt of prikke. De sier at det er visst nok normalt å ryke på en smell med de første rapportene. Jeg venter noen tilbake nå som jeg har litt høyere forventninger til.

Master i shipping høres interessant ut da. Jeg vet ikke hva du har lyst til å jobbe med, men det er mange studenter fra Asiatiske kystland her nede, så det er et yppelig sted å sanke noen arbeidskontakter om du er interessert i å jobbe her eller i Asia etter studiene.

Det er viktig å notere seg at Tasmania er veldig annerledes enn resten av Australia. Det er ikke like varmt hverken til land eller sjøs, så surfing er ikke like utbredt her og stranda må man vente med til ut i oktober. Flyturen ned var slitsom og det er vel litt av grunnen til at jeg sent vil dra tilbake til Norge:)

Du får bare spørre om du lurer på noe mer


-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------





lørdag 4. september 2010

2 mnd og 10 dager er så langt unnagjort. I dag er det siste dag av en ukes lang "mid-semester break". Det har vært moro. Vi har tatt oss to fjellturer. En opp til Ben Lomon, og en til Cradle mountain. Det morsomste på Ben Lomond var vel å leke rundt i snøen med Asiatere som aldri hadde sett snø før. I tillegg så jeg min første edderkopp! Det var en "very young huntsman spoida", men likevel større enn noe jeg noen gang har sett Norge. For meg, som er livredd for edderkopper, var det en ganske oppkvikkende opplevelse.
På cradle mountain tok vi oss en gåtur rundt et vann. Det tok oss 2-3 timer. Det var veldig trivelig og stedet hadde mye fin natur å by på. Vi var ganske uheldige med været på turene, men det gjør ikke noe, for omsider begynner det å gå mot sommer her nede:)

T-skjorte været er her, billetter til Dandy Warhols er bestillt til 30. september, og spydfiske utstyret er på vei. Australia er fortsatt ikke så verst:)

søndag 8. august 2010

Oppdatering, 9. aug, fra Aussie > Tassie > Lonnie > Investigator > room 22 > Torleif

Jeg har ikke fryktelig mye å melde om i dette innlegget, men jeg må jo forsikre følgerene mine (for øyeblikket tre stk. hvorav to er moren og faren min) om at bloggen ikke er død.

Før jeg dro fra Norge solgte jeg unna sykkelen min, laptopen min, stasjonæ-pc'en min, 3 gitarer, 3 forsterkere, samt div. gitar- , og treningsutstyr av årsaker som at;

1) Jeg trengte penger
2) Jeg gadd ikke å ordne med lagringsplass
3) Jeg hadde en tanke om at å avmaterialisere seg ville være spennende.

Pengene kommer godt til nytte. Jeg og noen av gutta på Investigators skal investere i spydfiskeutstyr til uka. Det kommer til å bli dødsfett! Avmatrealiseringsidè: FAILED!

Ellers hadde jeg bursdag i går, det vil si for 42 minutter siden. Det var kult. Jeg ble lokket avgårde til fellesarealet for å spille bordtennis og ble overrasket med kake, gaver og bursdagssang. Det er med andre ord, en skikkelig gjeng med allrighte folk her nede:)

Jeg må vel innrømme at å selge tingene sine for å flytte avgårde til et land på andre siden av jorden var et sjansespill, men, når alt kommer til alt, etter 45 dager i Australia, har jeg ingenting å angre på.

SPALTE: Kultursjokk

Fra nå av skal jeg rapportere fra om alle eksempler på kultursjokk som jeg opplever i den Tasmanske hverdagen.

Dette bildet er fra kake-serveringen på bursdagen min, 8. august. Før i tiden ville jeg ikke fryktet et bursdagskake-bakholdsangrep, etter en bursdag i Australia vil jeg aldri føle meg trygg lenger! De er vel litt røffere i kantene her nede (se bilde).









torsdag 15. juli 2010

Sjokoladetur og litt om mat

Jeg våknet tidlig i dag så jeg kan starte dagen med å oppdatere bloggen.

Den siste uken har det vært mye som har skjedd hver eneste dag. Under orientation week(første uke) fikk vi presentert en rekke studentklubber vi kunne melde oss inn i. Der var det alt fra ekstramsport- til yatziklubber. Jeg, Chew, Wensi og Frida lot oss sjarmere av den Malaysiske klubbpresentasjonen, som promoterte seg selv med mat og tu til en sjokoladefestival til en liten by som heter Letrobe, nord i Tasmania. Tre dager senere 11. Juli, satt vi på en buss til Letrobe. Vi mellomlandet på en sjokoladefabrikk der vi handlet inn sjokoladerasjoner for resten av dagen. Etter ca 2 timers kjøring og hjemmelget bilbingo, kom vi frem til festivalen.

Vi var for så vidt alle enige om at de 20 AUD vi betalte i inngang viste oss ikke mer enn en siste krampetrekning fra en by som på randen av konkurs ropte "sjokolade" for å vri den siste dråpen ut av pengekluten. Men, med godt humør og masse sjokolade i bagasjen ble likevel dagen en suksess:)

Ellers har vi blitt mer og mer kjent i Launceston by (det uttales forresten Lånn-sesten. Ikke noen ch- som i chess) og har funnet et veldig bra sushirestaurant med 15 AUD for all you can eat, sushi, maki, suppe og andre småretter de kommer med. Sykt digg. Det har blitt en fredagstradisjon allerede, så jeg skal notere meg hva de heter i dag og redigere det inn i morgen. (red. Anm. Jeg var der i går, men jeg glemte navnet igjen..jeg redigerer det inn neste fredag i stedet)

Å få tak i god mat har ikke vært noe problem her nede. Chew og Wensi, som også var med på sjokoladeturen, er fra Singapor og Kina og er, som asiatere flest etter min erfaring, født med en kokebok i hånda. De har ingen problemer med å lage mat mot at jeg og Frida, fra Sverige, tar oppvasken. Perfekt symbiose:)

Anyway..Det holder for i dag. Stay tuned, så skal jeg etter hvert rote meg til å laste opp noen bilder.

tirsdag 13. juli 2010

Blogg innlegg 29. Juni 2010
Velkommen til Torleifs blogg om oppholdet på University of Tasmania(UTAS). Denne bloggen skal i grove trekk beskrive hvordan jeg opplever livet fra dag til dag på UTAS i Tasmania, Australia.
Bloggen vil gi venner og bekjente en anelse om hvordan jeg har det her nede, den vil være interessant for andre studenter fra HIVE som er interessert i å utveksle hit, eller for personer som er glade i å reise. Jeg skal forsøke å oppdatere bloggen relativt ofte☺
Jeg tror jeg vil la dette første innlegget være litt generell info, samt noen erfaringene jeg gjorde under nedreisen og ved innrykket til universitetet.

Vær ute i god tid:
Som utvekslingsstudent er det lurt å være tidlig ute med søknadsprosessen. Jeg var, i kjent stil, tregt ute. Bestilling av bosted og evt. TOEFL-testen bør være fullført innen 3 uker før man reiser nedover. Ettersom jeg var treg med dette, har det ført til noen ekstra stressfaktorer i forbindelse med innflytting og registrering. Bl.a måtte jeg bo tre dager på hostel før jeg fikk flytte inn på campus

Kredittkort:
Bestill kredittkort før reisen. Betaling av skolepenger, TOEFL-test, husleie, internett på flyplasser og internett på bostedet gjøres enklest ved hjelp av kredittkort.

Snus:
Da jeg spurte ved Gardermoen hva som er kvoten for snus ved tollen i Australia fikk jeg beskjed om at det er 1,5 kilo. ”Det som høres for godt ut til å være sant er som oftest det”. Kvoten er 250 gram snus og 250 sigaretter. Heldigvis førte en missforståelse, mellom Rebecca(som har deltatt i Sydney Airport, Border Security) og gutta i deklareringsdisken, til at jeg slapp å gi fra meg noe☺

Flyturen ned:
Jeg kjøpte billetten fra gotogate.no og det kostet meg rundt 8200 kr. Jeg dro fra Gardermoen, via Frankfurt, Singapore, Sydney, til Tasmania. Denne turen tok til sammen 35 timer. Man burde armere seg til tennene med tidsdrepere som laptop, PSP, mp3-spiller, bøker, sovepiller, eller lignende. Det vil komme til nytte. Da jeg omsider kom frem til Tasmania ble jeg møtt på flyplassen og kjørt direkte til skolen hvor jeg fikk registrert meg som student.

Bosted:
Som internasjonal student er det enklest å leie seg en hybel på Campus. Jeg bor på Investigator Hall. Hybelen er på ca 10-12 m^2, og med egen vask. Dusj og kjøkken deler man med andre. Det er ganske dyrt, men definitivt enklest. Mer om dette finner man på nettsidene til UTAS. Om man reiser hit som student på vinterstid(norsk sommertid) er det viktig å få tak en dyne før den første natta. Det er ikke så kaldt her, men det er dårlig isolert. Jeg måtte nøye meg med å grave meg ned i masse klær for å holde varmen. Om man søker i god tid er det bedre sjanse for at man får rom på det bostedet man ønsker. Man kan velge mellom Leprena, Kerslake Hall og Investigator hall om man vil bo på campus.

Internett:
Internett på hybelen er ikke gratis. For 315 AUD får man 6 måneders tilgang og en grense på 50 GB med nedlasting. Dette kan betales enten med kredittkort eller Paypal.

Folk generelt:
Mitt førsteinntrykk av folket er 10/10. Jeg bodde, som nevnt, de første tre dagene på et Hostel som heter Art House. Her ble jeg kjent med flere trivelige folk. De fleste var omreisende både fra Australia og andre steder i verden. De ansatte var fra nærområdet og tok meg med en tur ut på byen. Neste dag ringte internasjonalt ansvarlig på UTAS, Andrea Edwards, opp til Hostellet og tilba seg å ta meg med på en tur rundt Launceston. Det resulterte i en trivelig dag. Man treffer nye folk over alt hele tiden. Poenget er at jeg tror at det godt skal la seg gjøre for en utvekslende student, å ikke finne seg noen å sosialisere med til hverdags.

Det var litt av det lille jeg har opplevd i Tasmania frem til nå. Dette innlegget skrev jeg på et word-dokument for ca halvannen uke siden(før jeg fikk nett på rommet), og det har skjedd mye siden den tid. Jeg skal legge inn en oppdatering om ikke så veldig lenge.

- Torleif fra Tassie