Tilbake i Tasmania
Siden siste innlegg har det skjedd en del ting. Kort tid etter at eksamene var over 16. November dro jeg og to kompiser, Jeremy og Kay, avgårde til Bali, Indonesia. Vi ble boende der i 10 dager på Bounty Hotel i Kuta som er hovedbyen på øya. Dette var jo en guttetur, så mye festing ble det, men vi forsøkte å begrense alkohol inntaket til fordel for andre aktiviteter og severdigheter som Quad-biking, tur til monkey forest og sørkysten, tradisjonelle forestillinger, utforskning av matkulturen osv. Vi møtte også to Singaporske venninner fra skolen der samt mange bra mennesker. Det en meget minneverdig tur.
Etter Bali dro vi videre til Singapore som er et lite land på sørkysten av Malaysia og vi var heldige som kunne bo hos Jeremys fantastiske familie. Singapore er er relativt nytt land uten mye historie og er mest kjent som et business metropol i sentral Asia, særlig for den maritime sektoren. Jeremys mor, far of søster jobber alle i maritime yrker og det var spennende og lærerikt å høre om deres erfaringer, ettersom det relaterer mine studier paa AMC. Oppsummert vil jeg tro at det mest minneverdige fra singapore var all maten. De 10 dagene vi bodde der var et eneste stort mat gilde. Vi hadde ca 7 måltider om dagen: Breakfast, brunch, lunch, tea, high tea, dinner og supper. Det var en enorm variasjon av retter som jeg ikke husker navnet på, men det var alt fra vann, land og himmel, kokt sammen i god asiatisk stil. Med andre ord, Singapore er ikke et sted man spiser fordi man er sulten, men heller fordi spising er en morsom aktivitet.
Før jeg dro til Singapore trodde jeg at jeg hadde smakt alle verdens frukter. Der tok jeg feil. Asia har så mye å tilby som man ikke finner i fruktdisken på Ica. Spesielt minneverdig var dorian frukt. Den lukter som konsentrert råttent søppel, men smaker søtt og godt med en konsistens av litt tykk krem. Det er vanskelig å beskrive, men om noen leser dette og skal til Asia i nærmere fremtid, spør etter dorian fruit!
Dessverre måtte Singapore komme til en ende. Kay dro hjem til Tyskland etter avsluttede studier og Jeremy ble igjen i Singapore for sommeren. Jeg tok flyet til Sydney. Der ble jeg i tre dager i mens jeg søkte etter strøjobber og hadde min debut som gatemusikant. Til slutt fant jeg en jobb som løkplukker i Hay, New South Wales, noe jeg tenkte ville duge til skolen startet igjen. 13 timer med buss senere ankom jeg og sjekket inn på Commersial Hotel. Der møtte jeg 13 andre backpackere som jeg kom godt overens med.
Neste dag startet arbeidet som viste seg å være lureri. Vi fikk betalt pr. bøtte med løk og tjente 3-4 $ timen. Vi sluttet alle på dagen. En av oss dro videre til Robinvale og fant en bonde som ville ha oss alle til å trimme truebusker. 5 timer med buss senere var vi alle i Robinvale, Victoria. Vi fikk et billig bosted og begynnte arbeidet neste dag. Det viste seg også å være bøff. Vi tjente ca 4 $ timen og vi hadde alle gitt oss etter et par dager. Heldigvis var det mye arbeid i området, så etter litt søking fant vi en bonde som betalte oss, skattefritt, 13,50 dollar i timen for "grape covering". Det gikk ut på å dekke rader av druebusker med plastikduker. Disse dukene ble påført ved hjelp av en traktor som rullet dem ut fra en rull som hang på en rigg foran på traktoren. Se bildet.
Arbeiderene var delt i to grupper. Første gruppe besto av de som løp etter traktoren og festet teppet med spiker. På enden av hver rad måtte de tomme akslene skiftes ut med fire nye ruller som veide opp mot 100 kg hver. Den andre gruppen kom gaaende etter og festet teppet bedre med med flere spiker slik at det ikke ville blåse av. Jeg var i den første gruppen og det var den desidert hardeste gruppen å være i. Arbeidsgiveren vår kjørte traktoren og ville selvfølgelig få det meste ut av timelønnen vår så han ga "full gass" 8 timer hver dag. Gradestokken kunne komme opp 45 grader så jeg måtte drikke ca 5-7 liter vann daglig. Dette er uten tvil det hardeste arbeidet jeg noen gang har hatt. De som ikke kunne følge hastigheten til traktoren fikk sparken, eller måtte bytte gruppe (i blandt måtte vi hjelpe den andre gruppen, og det var fryktelig kjedelig arbeid). Den andre gruppen som så oss jobbe bak traktoren fra avstand, lurte på hvordan vi holdt ut. Vi sa det var en vanesak og det var det. Den første dagen trodde jeg ikke at jeg ville holde ut, men det gikk bedre og bedre etter hvert. Jeg slet ut mitt første par med arbeidshansker på den jobben og jeg fleipet med at de var marinert i blod, svette og tårer, bokstavlig talt. Blod fra alle sårene vi fikk på fingrene, tårer fra alle druebuskene som jeg fikk i øyet og svette fra all løpingen:)
Med den nye arbeidsplassen byttet vi også bosted. Det var billigere, men også med en mye lavere standard. Jeg er herved kurert for edderkoppfobi, fordi det stedet kunne by på alle former og farger av edderkopper. Huntsmen, stankelbein, svarte enker, Tents, prowlings osv. Jeg drepte 4 sorte enker i løpet av oppholdet. Heldigvis så jeg dem først :p Jeg ble i Robinvale i ca en måned og ble godt kjent med gjengen fra Hay. I tillegg var det mange av de lokale som kom innom bostedet vårt og det var en veldig fin tid til tross for det harde arbeidet. Jeg ville definitivt ha takket ja om jeg ville visste hva som ventet meg da jeg satt i Sydney og søkte etter jobb. Dessverre begynte det å regne mye i området. Om man legger plasttepper på druebuskene når de er våte vil det forårsake mugg, så vi var uten arbeid. Jeg dro til Melbourne og bodde på hostel et par dager før jeg tok fergen, "spirit of Tasmania", tilbake til øya. Heldigvis fikk jeg haik de siste ti milene tilbake til Launceston. Der sjekket jeg inn en natt på gode gamle Arthouse Hostel før jeg kom meg tilbake til campus for 6-7 dager siden.
Jeg fornyet medlemskapet mitt på treningssenteret mitt her om dagen. Jeg hoppet på en vekt og det viser seg at hardkjoret i Robinvale var en god avsluttning paa ferien. Til tross for alle matgildene i Bali og Singapore har jeg gaatt ned 3 kg siden jeg dro avgaarde. Naa kan jeg til aa proppe i meg tim-tams med god samvittighet:)
